Om kropp og selvfølelse Helse Sør-Øst Helse Nord Helse Vest Helse Midt-Norge Forsiden English
Skriv ut

Helse Sør - Øst

KOMPETANSEPROGRAM

BAKGRUNN

Spiseforstyrrelser er et betydelig helseproblem i Vesten. De psykiatriske lidelsene Anorexia Nervosa, Bulimia Nervosa og "Binge Eating Disorders" (BED) rammer særlig jenter i tenårene og unge kvinner. Forskning pr. i dag konkluderer med at 90 % av alle med spiseforstyrrelser er jenter og kvinner. Det er imidlertid tendenser innen epidemiologisk forskning som tilsier at andelen gutter og menn er økende, og at barn rammes i større grad enn tidligere. Lidelsene er langt sjeldnere utenfor den vestlige kulturkretsen. Utvikling av spiseforstyrrelser handler om komplekse samspill av risikofaktorer innenfor forskjellige områder som genetikk, biologi, tidlige relasjoner, familieliv og samfunnsmessige forhold. Enkeltstående faktorer lar seg sjelden isolere. Det skilles mellom disponerende faktorer, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer. I et forsøk på å forstå den aktuelle økningen i forekomst er det naturlig å se på kroppens endrete symbolske rolle i vestlig kultur. Overspisingslidelser er et økende helseproblem.

EPIDEMIOLOGI

En rekke epidemiologiske undersøkelser finner at det i populasjonen av jenter i tenårene og unge kvinner er en samlet forekomst av spiseforstyrrelser på opptil 5%. Dette fordeler seg slik at forekomsten i denne populasjonen av anorexi er ½-1%, forekomsten av bulimi er 2-5%. I risikokulturer som toppidrett, især estetiske idrettsgrener som turn og rytmisk sportsgymnastikk, og i modellyrket er det forekomst på 15-20%. Mortalitetsraten for spiseforstyrrelser er 12-15 ganger større enn i den generelle befolkningen, og den dobbelte av mortalitetsraten ved andre psykiatriske sykdommer. I vestlige land er spiseforstyrrelser den tredje største kroniske sykdomsgruppen hos tenåringsjenter.

MÅLSETTING

Målsettingen med dette kompetanseprogrammet er å gi helsepersonell viktig klinisk kompetanse innenfor området spiseforstyrrelser, innen forståelse, diagnostikk og behandling. Ved å gi innsikt i forskjellige behandlingsmodeller vil en bidra til terapeutisk selvtillit slik at behandlerne kan anvende sine tidligere og sine nye kunnskaper i møtet med denne pasientgruppen. Det er en målsetting å utdanne deltagerne til å kunne delta i tverrfaglig samarbeid om pasienter med spiseforstyrrelser og også til å bli selvstendige behandlere for disse pasientene. Videre er målsettingen å fremme kunnskap om det spesielle ved spiseforstyrrelser samtidig som det viser seg at bak det spesielle dreier det seg om kjente psykologiske, relasjonelle og medisinske tema.

STRUKTUR

I første semester vil det bli det avholdt et 3-dagers seminar med undervisning og gruppevirksomhet i østlandsområdet. Senere vil det bli 8 konferansedager og 6 veiledningsdager frem til våren 2014. Disse vil bli avholdt sentralt i Oslo. Totalt beregnes sytten undervisningsdager. Foreleserne vil være de fremste på området spiseforstyrrelser nasjonalt og internasjonalt. Deltagerne vil bli tatt opp med hensikt å danne nettverksgrupper à 8 deltagere, helst fra samme fylke. Disse gruppene vil få egen veileder for i alt 6 dager, klinisk veiledning med deltagernes egne kasus. Veilederne har lang erfaring innen behandling av spiseforstyrrelser, innen undervisning og de vil ha veilederkompetanse.

OPPTAKSKRITERIER

Kompetanseprogrammet er et tilbud til Helseregion Sør - Øst (fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder). Programmet er tverrfaglig og er åpent for helsepersonell i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Faglige ledere oppfordres til å søke. Likeledes oppfordres privatpraktiserende leger og psykologer til å søke. Programmet retter seg spesifikt mot behandlere. Med dette menes psykologer, leger, helse- og sosialfaglig høyskoleutdannet personell, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, pedagoger mfl.

Alle som deltar i programmet bør ha minst to pasienter med relevant problematikk i behandling. Dette grunner seg på nødvendigheten av materiale for veiledning, slik at nivået på gruppearbeidet og egeninnsatsen skal bli best mulig. Diskusjon av klinisk forløp er en god måte å lære på. Dersom noen av deltagerne ikke har klienter i utgangspunktet, kan det utsettes til senere i programmet eller at veiledningsgruppens deltagere kan delta/gå inn/være observatør hos hverandre i den praktiske hverdagen. "Det første møtet med klienten" kan også defineres som behandling. Dette vil være aktuelt for mange i primærhelsetjenesten, for eksempel helsesøstre.

Det vil bli lagt vekt på oppbygging av lokale fagmiljøer som innebærer at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sammen kan tilegne seg og forvalte kompetanse på spiseforstyrrelser. Slik vil det kunne etableres lokale nettverk i de to helseregioner. Faglig tilknytning til tidligere deltagere i Kropp og selvfølelse samt oppstart av/ deltagelse i lokale fora innen spiseforstyrrelser vil bli tilrettelagt.

Opptak vil være forpliktende for oppfølging av hele programmet. Det vil bli nødvendig med overordnedes bekreftelse om fri til programmet og til litteraturlesing. (Det anbefales 6 lesedager totalt) Ulike profesjoner og tverrfaglighet gir forskjellig kompetansebakgrunn, undervisningen vil ta noe hensyn til dette for eksempel ved deling av storgruppen ved enkelte temaer og ved parallelle sesjoner.

INNHOLD

Kompetanseprogrammet gir en grundig innføring i medisinske, psykologiske og kulturelle tilnærminger. Seminardagene vil omhandle forekomst, forebyggende tiltak, tverrfaglig samarbeid, risikofaktorer, forståelse av lidelsen, utredning, diagnostiske metoder, utviklingspsykologi, motivasjonspsykologi, ernæring, selvskading, suicidalitet, komorbiditet, somatiske og psykiatriske komplikasjoner. Videre vil innholdet fokusere på ulike behandlingsformer som individualterapi, gruppeterapi, familieterapi, miljøterapi mm., og på ulike terapeutiske tilnærminger som psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, motivasjonsterapi, psykoedukativ tilnærming mfl. Veiledningsgruppene vil bruke deltagernes egne kasus som knyttes til ovennevnte temaer. Ved denne undervisningsformen vil også samarbeid på tvers av yrkesgrupper, linjetjenester og etater bli belyst, utfordret og tilrettelagt.

GRUPPENS STØRRELSE

Det vil bli tatt opp 48 deltagere som er en samlet gruppe på seminardagene. Disse vil i veiledningsgruppene fordele seg på 6 smågrupper à 8 deltagere, helst fra samme lokale fagmiljø (nettverksgruppen).

LÆRERKREFTER

De fremste nasjonale og internasjonale kapasiteter på området spiseforstyrrelser.

KOSTNADER

Kompetanseprogrammet er gratis. Ved seminaret på 3 dager dekkes kost og losji. På seminardagene og veiledningsdagene vil lunsj bli dekket. Reiser dekkes ikke.

ATTESTASJON

Kursbevis utstedes for fullført utdanning. Det er ingen eksamen, ikke vekttallsystem.

Programmet er godkjent som 119 timers fritt spesialkurs og som 119 timers vedlikeholdsaktivitet av Norsk Psykologforening. Den norske lægeforening har godkjent programmet med 30 poeng klinisk emnekurs, som 30 valgfrie kurspoeng i spesialistutdanningen i allmennmedisin, som 14 timer meritterende ved søknad om spesialistgodkjenning i barne- og ungdomspsykiatri samt at ferdige spesialister kan få godkjent hele kurset på 136 kurstimer. Norsk Sykepleierforbund godkjenner programmet som del av klinisk spesialitet.

STED OG TID

Kull 12 vil starte med en 3-dagers konferanse 21. - 23. januar 2013 på Klækken Hotell, Hadeland.

Alle forelesningene blir avholdt på Ullevål sykehus, i forelesningslokalene til:
Spesialiserte ruspoliklinikker,
Senter for rus og avhengighetsbehandling
Oslo universitetssykehus HF
Besøksadresse: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 45

Lunsj blir servert på stedet.
Der sted ennå ikke er annonsert i programmet, vil informasjon bli gitt senere.
Vi tar forbehold om endringer.

Veiledningsdagene bestemmes i fellesskap av den enkelte veileder og dennes gruppe.

LITTERATUR

Artiklene under beskriver strukturen og innholdet i utdanningen:

Kropp og selvfølelse: Rosenvinge, J.H., Skårderud, F & Thune-Larsen, KB. (2003).

Can Educational Programmes Raise Clinical Competence in Treating Eating Disorders?: Results from a Norwegian Trial. European Eating Disorders Review, 11, 329-344.

Rosenvinge, J.H., Larsen, E., Skårderud, F., Thune-Larsen, K.B. (2004). Klinisk kompetanse i psykisk helsevern: Hva er det, og hvordan kan det læres ? Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr. 41, 706-712.

TIDLIGERE KULL 

Kull I fullførte året 1999

Kull II fullførte året 2000

Kull III fullførte året 2001

Kull IV fullførte året 2002

Kull 5 fullførte året 2004

Kull 6 fullførte året 2005

Kull 7 fullførte året 2007

Kull 8 fullførte året 2008

Kull 9 fullførte året 2010

Kull 10 fullfører året 2011

Kull 11 fullfører året 2012

Kull 12 starter januar 2013